Da gjør media det igjen og går ut og advarer studenter mot å jobbe for mye. Stipend er forbeholdt dem som ikke bidrar mer til arbeidsliv og fellesskap. Slik bør det ikke være.

Fullt stipend får man kun om man står i et fag og tjener mindre enn 130 000. De som bidrar mer til felleskassen straffes for det, moralen er som VG skriver: Ikke jobb. Det er litt av en (u)kultur vi legger opp til.

«Det er gjennom jobben vi blir fagfolk» sier professor Brox. Jeg gir han rett i det. Jeg har vært i arbeidslivet siden jeg var 13, de siste årene har jeg også studert nye medier ved Universitetet i Bergen. Jeg gjør det jeg skal for å lære pensum – og litt til. Ved siden av jobber jeg i Edda Media, med henholdsvis Diskusjon.no og Prisguide.no. Det er spennende og utfordrende jobber, ingen skal anklage meg for å være der grunnet pengene. Studiene gir meg kunnskap, arbeidslivet visdom. Det er de beste deler av begge verdener, hvor studiene gjør meg bedre i arbeidet og det relevante arbeidet gjør meg bedre i studiene.

Jeg får som regel gode karakter, ikke at jeg bryr meg om slike bokstavkjeks (strengt talt føles karaktersetting litt som bingo, men det er en annen diskusjon). Erfaringen gjennom arbeidslivet er hovedgrunnen til det, ikke hva foreleser preker på universitetet. Argumentet «bruk mer tid på studier» blir derfor litt vanskelig å kjøpe, fordi jeg har et yrke relevant til studiene. I år har jeg tjent godt over lånekassens inntektsgrense, for å jobbe er jeg avhengig av. Det et samfunnsnyttig og ikke minst utvikler det meg som person. Jeg forsørger familien, hvor mine to sønner kanskje kan få noe litt dyrere enn en bug til jul. Kanskje.

Økonomisk ville det vært lurere av meg å sitte på ræv og spille Playstation. Eventuelt plukke flasker i skogen – det lønner seg mer enn å tjene noe som i praksis gir 85,7% i skatt. Det minst fornuftige er å jobbe – ene og alene grunnet inntektsgrensen.

Jeg kunne gjerne jobbet mer og med det bidratt til verdiskaping og fellesskap. I stedet jobber jeg dugnad for egen arbeidsgiver, skriver på denne bloggen og ser fryktelig mye TV-serier. Å jobbe mer er ikke anbefalt, det er visst mer konstruktivt å henge på hjørnet på Kiwi.

Imens vil studenter klage og krever mer i stipend. Gjerne over ti øl på nærmeste bar. Hvorfor ikke heve inntektsgrensen og gi dem et påskudd til å jobbe for pilsen? For meg er ikke problemet stipendets størrelse, jeg ber ikke om en øre mer. Men jeg ber om muligheten til å selv tjene mer – med egen innsats fremfor å sitte og bli subsidiert av hardtarbeidende mennesker.

Er det for urimelig? Bør stipend være forbeholdt de som yter mindre i arbeidslivet? Jeg tar gjerne diskusjonen, det er ikke som om jeg anbefales til å bruke tiden på å jobbe fremfor å diskutere.